Sale no mobarak!

Dette blir ett litt forsinket innlegg, men bedre sent enn aldri:)

Iran feiret nemlig nyttår her om dagen(21mars). Det nye året vi nettopp gikk inn i er i følge den persiske kalender, år 1393. Feiringen er full av symboler og ritualer - men ikke fra islam. Innholdet i feiringen skriver seg hovedsakelig fra den gammelpersiske religionen zoroastrismen.
Den iranske kalender er en solkalender og et år er 365 dager og 12 måneder.
Under den "mørke" overflaten er iransk kultur spekket med fargerik symbolbruk og kultur. På denne tiden hvert år finner man baljer med myldrende gullfisker til salgs i de iranske gater.
Millioner av iranere sørger for å skaffe seg en gullfisk til hver familie dagen før nyttår - noe som for mange symboliserer det motsatte av det man gjerne forbinder med et strengt regime; nemlig liv og glede.


Feiringen av det nye året starter faktisk noen kvelder før selve nyttårsaften - med at det tennes bål i gatene. Både voksne, barn, slektninger og venner deltar i bålritualet.
De tar fart og hopper over flammene. Og ved å hoppe over bålet bytter man dermed bort sykdom med god helse.
Bålene tennes for å markere at lysere tider er i vente.

Denne tradisjonen er før-islamsk og stammer fra den gammelpersiske religionsstifteren Zarathustra, som levde for snart 3 000 år siden. Ilden er et sentralt element i religionen, og symboliserer hovedsakelig renhet. I Zarathustra-templene finner man - også i dag - en ild som holdes kontinuerlig i live.
Vi dro til Hamresanden for å gjenta tradisjonen. Dette er det andre året jeg er med.
I Iran starter man det nye året når våren tar til og nytt liv skapes, ikke midtvinters slik vår/vestens tradisjon er.

Gullfisk på et vakkert dekorert nyttårsbord er like viktig for iranere som juletreet er for oss. Det heter seg at i det øyeblikk det gamle året går over i det nye, gjør fisken en markant helomvending i bollen sin.

Nyttårsbordet er dekket med mer symbolikk; det skal inneholde syv skåler med ulikt innhold.

Skålene er fylt med: plantet gress som symboliserer nytt liv, mynter for på symbolsk vis å sikre fremtiden, og nøtter som er harde utenpå, men myke inni - slik menneskene ofte må være.

De fire siste skålene inneholdt epler, hvitløk, et rødt krydder og eddik.
Hva man fyller de syv skålene med, kan imidlertid variere noe. Det samme med tolkningene av symbolene.
Men innholdet i skålene må begynne på s (på persisk), og vesentlige sider ved livet skal være representert gjennom symbolikken.

Vakre vårblomster og et speil med to lys hører også med til nyttårsbordet, samt den hellige skrift, som i dagens Iran hovedsakelig er Koranen.

Den iranske nyttårsfeiringen kan sammenliknes med norsk julefeiring, i den forstand at det er den store og gledesfylte feiringen i løpet av året. Dessuten gir man gaver på iransk nyttårsaften, slik man gjør på julaften her. Det vil si, ikke helt på samme måte, for i iransk kultur har man forsøkt å ta avstand fra den materielle overflodsbølgen.

Det er også tradisjon at man besøker familie og venner under den tretten dager lange feiringen, men alder har stor betydning i iransk kultur; de eldste vises respekt ved at man besøker dem først.

Den trettende dagen
På den trettende og siste dagen av feiringen kastes gresset fra nyttårsbordet, enten i en elv eller ut på gaten. Unge og ugifte jenter knytter gjerne en knute på gresstråene for at det på magisk vis skal dukke opp en ektemann i det kommende år.

Heldigvis har jeg funnet mannen i mitt liv og feiringen kunne ikke blitt bedre, DEILIG mat og kjempe godt selskap!
Ett lite bildedryss fra dagen:

Fine mannfolkene:)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Charlotte

Charlotte

24, Kristiansand

Jeg er ei 24 år gammel glad- jente fra Kristiansand. Har verdens beste forlovede og uten tvil den fineste hunden, Vinnie:) Jobber som barnehagetante og har en stor kjærlighet for mat og klær.

Kategorier

Arkiv

hits